Den merkeligste togturen i Storbritannia
14.06.2026 - skrevet av: Kyrre Dahl - Mer: i TOGREISER OG METRO
Det er helt utrolig at det går tog her, men togreisen mellom Stourbridge Town og Stourbridge Junction er en fornøyelse. Togene er helt spesielle og det er tre minutter med ren lykke for en tognerd.
Togsettet ligner på en buss
Ja, du leste riktig, hele togturen varer bare i 3 minutter. Faktisk litt i underkant av 3 minutter kom jeg fram til. Dette er Europas korteste operative sidelinje for persontrafikk, med en total lengde på 1,3 kilometer. Togsettene som brukes kalles Class 139 Parry People Mover og ligner mer på en buss enn på et tog. Dette toget gjør ikke noe annet enn å kjøre fram og tilbake med avganger hvert kvarter.
Interiør i Parry People Mover
Litt om historien, oppsummert med KI: Da jernbanen Oxford, Worcester and Wolverhampton Railway (OWWR) åpnet i 1852, ble den opprinnelige Stourbridge-stasjonen lagt omtrent 600 meter unna selve bysentrumet. Plasseringen ble sett på som upraktisk for både innbyggere og det lokale næringslivet. For å bøte på dette ble det bygd en kort sidelinje inn til sentrum. Linjen ble opprinnelig anlagt med dobbeltspor og åpnet for passasjertrafikk 1. oktober 1879. Samtidig endret den opprinnelige hovedstasjonen navn til Stourbridge Junction
Stourbridge Town station
Linjen ble foreslått nedlagt under de omfattende jernbanekuttene på 1960-tallet (Beeching Axe), men ble reddet i 1965. Den opprinnelige, staselige stasjonsbygningen i Stourbridge Town fra 1879 ble revet i februar 1979. Sporet ble forkortet med ca. 65 meter for å gi plass til en ny bussterminal, og en enkel midlertidig stasjonsbygning ble reist. Dagens permanente, moderne stasjonsterminal ble åpnet 25. april 1994. Det er nå kun et enkeltspor på strekningen med en dedikert plattform på Stourbridge Junction.
Billettluken er åpen på hverdager
Siden 2009 har ruten vært unik i global sammenheng. Persontrafikken drives i dag av to spesialbygde, lette skinnebussvogner av typen Class 139 (Parry People Movers). Disse vognene benytter en energieffektiv svinghjulsteknologi. En liten gassmotor fyller energi i et tungt svinghjul, som lagrer kinetisk energi. Når toget bremser i nedoverbakken, gjenvinnes energien til svinghjulet, som deretter gir vognen nok kraft til å klatre opp den bratte stigningen tilbake til Stourbridge Junction.
Reisen er på litt over en kilometer
Dette er en togreise jeg lenge har hatt på listen min og en søndag i mai 2026 fikk jeg endelig sjansen. Stourbridge ligger i West Midlands, ikke langt fra Birmingham, så den ligger litt utenfor der jeg normalt oppholder meg i England. Jeg bodde i Telford og kjøpte meg et dagskort som heter West Midlands Day Ranger, som jeg omtaler i et annet innlegg. Da er det fri reise på alle tog i West Midlands og litt til. Det logiske er å ta tog fra Birmingham Moor Street til Stourbridge Junction.
Enkelt å komme i kontakt med fører
Toget fra Birmingham kom inn på perrongen akkurat idet toget videre til Stourbridge Town hadde avgang. Siden togene går hvert kvarter tenkte jeg at det ville bli mye folk på det toget så jeg ventet heller litt og tok meg en kaffe og kakebit fra den lokale kiosken på stasjonen. Så kunne jeg heller kose meg med synet av denne pussige lille saken som tusler avgårde fram og tilbake til Stourbridge sentrum. Det er bare noe sånt som 20 sitteplasser, men med såpass hyppige avganger var det aldri trangt om plassen.
Utsikten i det vi nærmer oss Stourbridge Junction
Utsikten på den litt over en kilometer lange strekningeen er ikke så veldig mye å skryte av men det er opplevelsen av å sitte på toget som er det morsomme her. Det var faktisk billettkontroll den ene veien og det må jo da foretas idet folk går inn, fordi toget er enmanns operert. Det er førersete i hver ende av toget som selvsagt kan kjøre begge veier. Det er som en buss, togfører sitter omtrent sammen med passasjerene.
På vei inn på plattformen på Stourbridge Junction
Om stedet Stourbridge kan jeg ikke si så mye om fordi jeg tok bare toget fram og tilbake. Du går rett inn i en bussterminal og det var mye som tydet på at du måtte gå gjennom en veiundergang for å komme til sentrum så jeg følte ikke sterkt fristet til å spasere inn til selve byen. Men, togturen var 3 minutter (X2) ren lykke for en togentusiast. Jeg hadde jo regionalt dagskort så jeg vet ikke hvor mye billetten på denne strekningen koster, men det kan neppe være mye.
Annonse
