Rügen har en unik, historisk viktig og skremmende severdighet. Her ligger nemlig det som er igjen av nazistenes planer om feriested for sine innbyggere. Det er enorme dimensjoner over dette. Prora er en fire og en halv kilometer lang konstruksjon!

To deler av Prora-anlegget med undergang til stranda

Man skulle kanskje tro at en slik megakonstruksjon er lett å se, men du ser det faktisk ikke fra hverken vei, jernbane eller for den saks skyld fra vannet. Jeg skriver konstruksjon fordi det er ikke en bygning, det er 8 bygninger med hotellrom, alle er 500 meter lange og har seks etasjer. De er forbundet med hverandre gjennom servicebygg og i midten av det hele en gigantisk festplass med plass til alle gjestene på en gang: 20 000 mennesker. Det var Adolf Hitler selv som bestemte at dette skulle bygges og at alle skulle ha utsikt mot havet.

Del som ikke er pusset opp

Prora ble lagt mellom Binz og Sassnitz fordi det her var mulig å bygge megakonstruksjonen. Strand-området her betraktes i dag som noe av det fineste Tyskland har langs Østersjøen men på 30-tallet var det ikke utbygd, hverken med bygninger eller annen infrastruktur. Alt måtte derfor bygges, ikke bare selve hotellet men også veier, jernbane, kraftverk, bakerier, butikker, spisesteder etc. etc.. Det er rett og slett snakk om en hel by som ble bygd opp fra intet på slutten av 30-tallet. Feriestedet sto klart høsten 1939 og som de fleste husker var det da andre verdenskrig brøt ut. Prora ble dermed aldri brukt som feriested for nazistene.

En annen del som er pusset opp

Deler av bygningene ble likevel brukt, men da som sykehus for sårede soldater. Mot slutten og etter krigen ble det også brukt som interneringsleir men utover på 50-tallet sto man altså med et gigantisk feriested som myndighetene i DDR ikke helt visste hva de skulle gjøre med. Millitæret brukte deler av anlegget og sprengte helt eller delvis i stykker tre av de åtte hotellbygningene. Vi spoler fram til 1990 og samlingen av Tyskland og det hele ble enda mer usikkert. Man kan liksom ikke rive bygget heller, bare den jobben ville koste hundrevis av millioner kroner.

Stranda og Østersjøen bak anlegget

I nyere tid har man sånn halvveis bestemt seg for hva man skal gjøre med Prora og nå er deler av anlegget solgt til private, som har pusset sine deler opp til forskjellige formål. I deler av anlegget er det nå leiligheter, både som helårsboliger og for fritidsbruk. Dette er jo som nevnt et populært ferieområde i Tyskland. her finner man også et hotell og et vandrerhjem. Sistnevnte er Tysklands største, men er veldig populært. Det er lett å tenke seg at det er plass nok til alle! Men, deler av anlegget står fortsatt og forfaller og det er ikke avgjort hva som skal skje med her og ikke minst hva som skjer med de ødelagte delene.

Anlegget er 4,5 kilometer langt

Alt dette kan du lære mer om i Dokumentationszentrum Prora, som holder til i en av bygningene i midten av komplekset. Store deler av muséet er dedikert til å fortelle historien om nazismens fremmarsj og den andre verdenskrig, men man får også en god forståelse av Prora, spesielt i hvor omfattene byggeprosessen må ha vært og litt om de opprinnelige planene. Jeg meldte meg på en omvisning som jeg ble litt skuffet over. At den bare var på tysk er greit nok, jeg fikk med meg det meste guiden sa. Men, jeg hadde håpet at vi skulle få gå litt mer inn i selve anleggene og hotellrommene. Etterhvert forstod jeg at det kunne vi jo ikke. Det er ingenting der. Siden det aldri var i bruk som hotell er det ingen bilder derfra heller. Men, det finnes bilder av et showroom fra en ustilling i Berlin.

Dokumentationszentrum i en tidligere nattklubb

Men, guiden var veldig interessant og hadde masse å fortelle om hvorfor og hvordan dette ble bygd. Blant annet var planen at det skulle bygges fem slike anlegg langs kysten, hver med plass til 20 000 mennesker. Alle tyskere skulle få 10 dagers ferie ved anlegget i løpet av en lang sommerperiode. Alle rommene var helt like og som sagt hadde alle utsikt mot Østersjøen. Familier skulle få to rom ved siden av hverandre og skulle fraktes dit med jernbane. Akkurat det med jernbane er litt interessant, fordi den fantes ikke i utgangspunktet og ble bygd fra hovedlinja gjennom helt uberørt natur. Fortsatt i dag er Prora stasjon en gigantisk stasjon i det som fremstår som ingenmannsland.

Et bilde av et hotellrom, men dette var faktisk et showroom i Berlin

Vi fikk litt omvisning inne på Dokumentationszentrum. I en av de store hallene var det nå utstiling, men den har tidligere blitt brukt som en gedigen nattklubb og det kan man fortsatt se restene av. Etter omvisningen gikk jeg en tur på stranda. Selv om byggene ligger tett i tett er det med faste mellomrom for de som vil ned på den evig lange sandstranda. Den ble aldri opparbeidet under nazist-tiden og det er bare gjort noen spede forsøk på å bygge ut strandområdet i nyere tid. Det var uklart for meg om det vil bli gjort mer eller om man skal la stranda være. Dette er jo uansett et helt unikt område med nesten uberørt strand i et av de mest populære ferieområdene i Tyskland.

Bilde av et bilde av anleget fra lufta. Dette er bare tre av åtte bygninger

Jeg syntes det var utrolig å oppleve dette komplekset selv om det egentlig ikke er så mye å se. Fra bakkenivå er det vanskelig å fatte de gigantiske dimensjonene på anlegget, men man ser jo de eviglange byggene forsvinner i det fjerne i alle retninger. Disse dimensjonene gjør også at det er litt vanskelig å orientere seg. Jeg var ikke forberedt på at det var over 20 minutter å gå fra togstasjonen til Dokumentationszentrum. Selv de med bil må parkere et stykke unna og hele området ser ut til å være i konstant forandring eller utvikling. Det kostet 7 euro å komme inn på museet og 3 euro ekstra for omvisningen. Det er verdt det hvis man forstår tysk, hvis ikke ville jeg droppet det siste.

Alle bilder: Kyrre Dahl/erdetmulig.no - Følg bloggen på: FACEBOOK eller TWITTER