Den søndre delen av Sverige er enten ganske flatt med masse jordbruksareal eller det er milevis med skog. Men, togturen mellom Karlstad og Torsby er en fin avveksling og har trolig den beste utsikten fra et togvindu i Sør-Sverige.

Type Y31 Diesel fra Vy Sverige på Karlstad C

Nå har jeg ikke tatt alle toglinjer i Sverige, men Fryksdalsbanan er trolig en av de fineste i landet. Dette er banen som gir togforbindelse til Torsby, togene går fra Karlstad men selve banen starter i Kil. Under mitt besøk i april var jeg svært heldig med været og da ble dette en meget trivelig togtur.

På innsiden av toget, Y31

Overraskende nok er det et tog fra Vy som tar oss fra Karlstads Centralstation og helt til Torsby station, som ligger 10 mil nord for Karlstad, men bare 3,5 mil fra grensen til Norge. Den veien er det ingen kollektivforbindelse så vil du ta toget fra Norge til Torsby må du ta omveien via Kil. Men, så får du altså til gjengjeld en fin togtur.

Utsikt fra togvinduet mellom Kil og Sunne

Karlstad C er en litt merkelig stasjon hvor alle tog kommer inn på en og samme eviglange plattform som ligger inntil stasjonsbygningen. Fordelen er at ingen behøver å krysse sporene men ulempen er at det kan være flere minutter å gå til der toget faktisk står. Det kan også være flere tog etter hverandre på samme plattform så dobbeltsjekk hvor toget går fra.

En av de mange stasjonene på Fryksdalsbanan

Den første delen av turen til Kil er på en av strekningene i Sverige med mest trafikk på et enkeltspor. Her går nemlig både togene til Charlottenberg og Oslo, togene til Gøteborg og togene til Torsby. Mellom Karlstad og Kil går det fort men kikker man ut av vinduet er det en del bedyggelse og man får inntrykk av at her kunne det vært marked for flere holdeplasser for de lokale reisende.

Utsikt fra toget mellom Sunne og Torsby

Etter Kil er det helt annerledes, for det første går det tregere og det er kun små landsbyer til vi ankommer Sunne, som heller ikke kan beskrives som en stor by. Det er likevel en rekke holdeplasser og stasjoner selv om det åpenbart ikke bor mange mennesker like ved togstoppet. Det er likevel fascinerende å se alle de gamle stasjonsbygningene som fortsatt står. De har en helt spesiell arkitektonisk stil.

En av de mange fine stasjonsbygningene

Det er mye gårder og åkre på den første delen av togturen men et stykke før Sunne treffer vi på en av de mange innsjøene i Fryksdalen. Vi glir inn i Sunne, som har et relativt stort stasjonsområde. Det er også dette som er den viktigste holdeplassen på banen og her flest går av og på. Dette er et av stedene der togene kan passere hverandre, for hele den 82 kilometer lange toglinja fra Kil er enkeltsporet, og ikke elektrifisert.

Utsikt fra toget mellom Sunne og Torsby

Nord for Sunne føler man mer og mer at man er langt ute i villmarka. Det er få gårder og få hus. I stedet kjører toget tett innpå nok en av de store innsjøene i området, en av Frykensjöarna. Faktisk følger toget denne innsjøen hele veien til Torsby. Av og til er det noen feriehus som bryter opp landskapet, men alt er rolig og fredelig. Visstnok skal Astrid Lindgren ha blitt inspirert av utsikten her til å skrive boka om brødrene Løvehjerte.

Torsby stasjon

Den siste biten inn mot Torsby er rar, fordi toget tar en lang sving utenom bebyggelsen for vi kjører sørover et par kilometer for å komme inn på stasjonen. Torsby sentrum ligger i kort avstand fra stasjonen, som dobler som bussterminal. Selve stasjonen brukes ikke til togformål, venterommet ligger på den andre siden av sporet ved bussene. I 2006 ble forøvrig kåret til Sveriges nest peneste jernbanestrekning, ifølge Wikipedia.