Sulitjelma er av en merkelig grunn et sted jeg har hatt lyst til å besøke siden jeg var barn. Det har alltid vært noe spennende og mystisk med Sulitjelma. Under mitt besøk i Bodø denne sommeren ble det endelig mulig å besøke det sagnomsuste stedet.
Sulitjelma gruvemuseum
Jeg har noen vage minner fra barndommen om Sulitjelmabanen som skulle legges ned og etter hvert ble det mye snakk om gruvedriften som skulle innstilles. Og ikke minst var dette et av de mest forurensede stedene i Norge! Så jeg visste litt, men hadde lite forventninger om hva jeg ville møte på dette lille tettstedet innerst i en ganske trang dal i Salten, ikke så langt fra grensen til Sverige.
Sulitjelma gruvemuseum
Det føltes litt som å være på vei til verdens ende. Jeg fikk heldigvis en kamerat til å kjøre innover og det tok nesten to timer fra Bodø via Fauske gjennom mange trange tunneller. Fra Fauske og innover er det svært lite bebyggelse, men til gjengjeld får man oppleve mye vill og vakker natur. Kjøreturen i seg selv var nesten høydepunktet, særlig for en toginteressert. Veien er nemlig lagt oppå den gamle skinnegangen til Sulitjelmabanen.
Sulitjelma gruvemuseum
Det første man lurer på med Sulitjelma er kanskje hvorfor noen anla en by her. I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området og da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten ble det igangsatt gruvedrift av større omfang. Da undersøkelsesarbeidet slo fast at forekomsten var drivverdig ble Sulitelma aktiebolag etablert i 1891, ifølge Wikipedia.
Sulitjelma gruvemuseum
Etter dette opplevde bedriften og stedet en nærmest eksplosjonsartet utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet landets største bergverk og nest største industribedrift. Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber, og hadde på det meste (i 1913) 1 750 ansatte. I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.
Innendørs på gruvemuseet
I dag er det bare noen få hundre mennesker som har Sulitjelma som sitt bosted, men restene etter gruvedriften og den tilhørende Sulitjelmabanen kan man se mange steder. Det mest tilgjengelige er Sulitjelma gruvemuseum ligger i det første industriområdet som ble etablert ved oppstart av gruvedrift. Her finner du den gamle kobbersmeltehytta (1899), og den første kraftstasjonen (1893). Det var dette vi til slutt kom til.
Inne på gruvemuseet
Museet er greit nok, det er mange gruveruiner du kan inspisere utendørs. Det var dog litt merkelig at det var satt opp skilt med "rasfare", noe som tyder på at ruinene ikke er spesielt godt bevart. Men, de gir et inntrykk av gruvedriften og det man må huske på at dette var bare en liten del av anlegget, som må ha vært enormt sammenlignet med det lille stedet Sulitjelma er i dag. Det var åpent hver dag i sommer, men jeg er usikker på åpningstider resten av året.
Landskapet på vei til Sulitjelma
Innendørs er det det flere utstillinger både fra gruvedriften og forholdene for arbeidere og funksjonærer. Det er også en omfattende utstilling om jernbanen som ble anlagt for å få produktene ut til kysten. Den er det svært lite igjen av i dag, men det var noen skinner ved Gruvemuseet som trolig stammer fra baneanlegget. Her skulle jeg gjort hjemmeleksene før jeg dro hit, for i ettertid har jeg fått inntrykk av at det er mer å se i Jakobsbakken, et gruvesamfunn som ligger ovenfor Sulitjelma.
Landskapet på vei til Sulitjelma
Selve tettstedet er lite å skrive om. Det er et hotell som betjener turistene, ellers fant jeg hverken lite butikker eller cafèer, unntatt en matbutikk. Arkitekturen var ikke akkurat spennende og det hele virket litt forfallent. Men, så er jo Sulitjelma en skygge av det det en gang var. Du må nesten ha egen transport for å komme hit. Det går noe sånt som en buss hver vei på hverdager og internt i tettstedet er det langt mellom hotellet, gruvemuseet og Jakobsbakken så selv om du kan ta bussen til hotellet kommer du ikke så veldig mye lenger. Med bil tar du av E6 sør for Fauske.
Mer om: Norden - Les også
Bodø, en uventet moderne by
Alle bilder: Kyrre Dahl/erdetmulig.no -
Følg bloggen på: FACEBOOK eller TWITTER
