Nordlandsbanen er lang og jeg delte turen inn i to etapper. Den første delen mellom Trondheim og Mosjøen er en fin tur i seg selv, men høydepunktet på denne togturen var definitivt nord for Mosjøen.

Utsikt fra togvinduet mellom Fauske og Bodø

Det går ikke så mange tog på Nordlandsbanen, det er bare to tog daglig som går hele veien, ett av disse går om natta. Jeg kunne også valgt lokaltoget til Bodø som går grytidlig om morgenen, men jeg vil ha det litt komfortabelt på tur. Så da ble det dagtoget fra Trondheim som tøffet inn på Mosjøen stasjon like etter klokka 13, det samme toget som jeg hadde sittet på med for to dager siden. Dette toget har lokomotiv og vogner, der man blant annet finner familieavdelign, restaurant og premium.

Utsikt fra togvinduet mellom Mo i Rana og Fauske

Nok en gang hadde jeg valgt Premium på SJ Nord, som gir inkludert frokost på avganger før kl. 09. Dette var jo på ettermiddagen, så da ble det ikke noe frokost men kaffe og vann var inkludert. Nok en gang hadde jeg blitt plassert på seter mot kjøreretningen, men heldigvis var det ikke så mye folk om bord, så det var lett å bytte slik at jeg ble sittende i riktig retning. For meg er dette viktig og jeg er litt irritert over at man kan faktisk snu setene i Standard, men ikke i Premium, som nevnt før.

Mo i Rana stasjon

Liker du å sitte og se ut av vinduet så er dette virkelig en togtur for deg. Den første delen mellom Trondheim og Mosjøen er grei nok, det er fint mens toget tøffer avgårde langs Trondheimsfjorden, etter Steinkjer blir det mye skog og busker men med et opphold innimellom der man faktisk kan se litt av landskapet. Den siste biten før Mosjøen er også ganske fin, men det viste seg at det ble bare bedre nord for Mosjøen. Les mer om den første delen av reisen: Nordlandsbanen: Trondheim - Mosjøen

Polarsirkelen krysses

Dette toget går ofte nær havet og nesten like ofte med bratte fjell på den andre siden. Allerede like etter avgang fikk vi nærkontakt med Vefsn-fjorden. Mellom Mosjøen og Bodø følger toglinja også ofte den samme traseen som E6, men på ingen måte hele tiden. Mellom Mosjøen og Mo i Rana er det et langt stykke der du bare kan oppleve landskapet fra et tog. Nå skal det sies at det var ikke det beste været for å ta bilder, men du skjønner nok tegningen.

Utsikt fra togvinduet på Saltfjellet

Mo i Rana er kjent som en industriby og jeg hadde litt fordommer om det, så jeg planla ikke noe stopp i Mo. Fra togvinduet virket forsåvidt byen grei nok så kanskje jeg stopper her neste gang jeg tar Nordlandsbanen. Nok en gang er man tett innpå havet med bebyggelse tett innpå skinnene både før og etter og gjennom Mo i Rana, så du får trolig et riktig bilde av byen.

Utsikt fra togvinduet mellom Mosjøen og Mo i Rana

Etter Mo står høydepunktene i kø. Selv ble jeg veldig fascinert av en sidelinje som startet "in the middle of nowhere" og gikk over en spektakulær bru og rett inn i fjellet. Linja virket faktisk ganske ny, så jeg måtte jo sjekke hvor den gikk hen. Det viste seg at gruvene her har egen sidelinje, smart bruk av tog. Etter det var det på tide å komme seg opp på Saltfjellet.

Toget til Trondheim, like sør for Mosjøen stasjon

Saltfjellet er en berømt fjellovergang kjent for tøft vær. Selv på sommerstid var det nok av snø i det fjerne, men det var også mye dyreliv. Her passerer også toget Polarsirkelen, noe som markeres med varder men det er enklere å se etter turistbygget som ligger ved E6. I en periode stoppet toget ved Polarsirkelen for at turistene skulle få tatt bilder, men det er det helt slutt på.

Fauske stasjon

Ved Fauske, som forøvrig har en egen jernbanecafè, forlater vi den egentlige Nordlandsbanen, som etter planen skulle gått videre nordover. Toget tar en venstresving mot Bodø og her ligger det små stasjoner og holdeplasser på rekke og rad. Disse blir betjent delvis av egne lokaltog, Salten-pendelen, men også vårt tog hadde mange stopp. Nok en gang kjører toget nær havet med god utsikt før vi forsvinner inn i bebyggelsen i den relativt store byen Bodø.