Det er en nesten absurd følelse å dra på togtur om dagen. Nesten tomme "spøkelsestog" kjører gjennom det nesten evige mørket, og man må være forsiktig både med hvor man reiser og hvordan man oppfører seg. Her er mine opplevelser på en vinterlig togtur i koronatid.
Sørtoget på Nordagutu stasjon
Man blir jo anbefalt å unngå å reise om dagen i Norge, og det merket jeg tydelig på en tur fra Telemark til Kristiansand og tilbake denne uka. På Go-Aheads Sørtoget var det nesten ingen ombord, jeg ble fortalt at det var 11 passasjerer den ene veien og 12 den andre. Det sier seg selv at det ikke er business i det, så selv om det er private aktører som kjører tog på Sørlandsbanen nå er det Staten som betaler for å holde togene i gang.
En hel vogn nesten for meg selv ( det sitter noen i andre enden )
Likevel må jeg si at det var en svært trivelig atmosfære ombord på toget. I begge retninger hadde jeg en halv vogn for meg selv, så holde avstand var ikke noe problem. Betjeningen ombord var nesten overstrømmende hyggelig og tydelig glade for at det faktisk var passasjerer og noen som kjøpte noe i cafè-vogna. Der var det fortsatt kaffe å få og noe å bite i. De hadde det meste på menyen, men ikke alt.
Drangedal stasjon
Det var et par ansatte som brukte munnbind ellers så jeg ingen passasjerer med munnbind på det ene toget, noe som heller ikke er hverken påbudt eller for den saks skyld anbefalt når man kan holde en meters avstand. På tilbaketuren la jeg merke til at flere passasjerer som kom på i Bø hadde allerede tatt på seg munnbindet. Ikke så rart når de åpenbart var på vei til Drammen eller Oslo, hvor smittesituasjonen er en helt annen enn i Agder og Vestfold/Telemark.
Utsikten fra togvinduet (regn og nesten mørkt )
Akkurat det har vært viktig for meg helt siden pandemien startet. Selv bor jeg i Indre Telemark hvor det knapt nok er registert smittetilfeller. Alle turer legges til byer/områder med lav smitte. Dessuten holder jeg alltid god avstand og møter kun noen få personer på minst en meters avstand. I tillegg bor jeg alene og jobber hjemmefra, så sjansen for at jeg skal bli smittet er svært liten og sjansen for at jeg eventuellt skal spre det videre er enda mindre. Sikker kan man imidlertid aldri være, så jeg har alltid 10 dagers pause mellom hver tur, for sikkerhets skyld.
Utsikten fra togvinduet (sludd og nesten mørkt )
En annen faktor som gjør en togtur til en spesiell opplevelse i disse dager er været og tiden på året. På togturen varierte det mellom høst og vinter, mellom snø/sludd og regn. Alt dette gjør at landskapet man ser fra togvinduet hele tiden forandrer seg, men at det blir mørkt tidlig er ikke så mye man kan gjøre med. Det er unektelig litt absurd å være med på et av disse "spøkelsestogene" som farer gjennom mørket forbi tomme stasjoner men med hyggelig varme og service ombord.
Sørtoget på Kristiansand stasjon
I skrivende øyeblikk er det omtrent bare dette toget som oppfyller mine før nevnte kriterier. Så og si alle andre tog går gjennom områder med mye verre smitte. Selv om Trondheim er en aktuell by å reise til, må jeg gjennom Drammen og bytte tog i Oslo, noe som rett og slett er uaktuellt med den nærmest ville smitten det er i området. Det eneste andre toget jeg av og til tar er Bratsbergbanen, men det er mest fordi jeg har en del ærender i Grenland. Noe av det må gjøres uansett smitte-situasjon.
Mer om: Norden - Les også Museum med eget tog i hagen - Også publisert på Reisemedtog.no
Alle bilder: Kyrre Dahl/erdetmulig.no -
Følg bloggen på: FACEBOOK eller TWITTER
