Landskapet setter store utfordringer for busstrafikken i Sogn og Fjordane. I tillegg er det svært spredt bebyggelse så det er ikke rom for så mange avganger daglig. Men, for en turist betyr en busstur i denne delen av landet at man ikke rekker å kjede seg et sekund.

En ferjetur er nærmest obligatorisk

Sogn og Fjordane er ikke lenger et eget fylke og inngår nå i Vestland fylke sammen med gamle Hordaland. Men, busstransporten er det fortsatt Kringom som tar seg av i det som var Sogn og Fjordane. Som nevnt i innledningen er dette et vanskelig område å dekke med kollektivtransport, men Kringom gjør nå et relativt godt forsøk med avganger til de fleste steder flere ganger daglig, ofte med bytter.

Utsikt fra bussvinduet

En ting man skal være klar over er at denne delen av landet består nesten utelukkende av dype fjorder og høye fjell. Det er ingen store byer, ei heller noen mellomstore byer. På den annen side er Sogn og Fjordane full av spennende småbyer, tettsteder og bygder der de aller fleste ligger inneklemt mellom en fjord og et fjell. Du skjønner allerede nå at nesten enhver buss-tur byr på spektakulær utsikt.

Utsikt fra bussvinduet

Nå er jeg egentlig mest opptatt av tog, men det er det tynt med her. Den eneste toglinja som eksisterer i Sogn og Fjordane er Flåmsbanen, som i all hovedsak er en turistattraksjon og fungerer bare delvis som transport, så det blir enten en relativt dyr hurtigbåt eller en rimeligere buss som er alternativene for de som ikke vil eller kan kjøre selv. Noen ganger fungerer bussen overraskende bra!

Utsikt fra bussvinduet

Min første busstur i Sogn var etter en hurtigbåt-tur fra Flåm til Leikanger kai. Da sto bussen til Sogndal pent og ventet på meg som eneste passasjer og hadde avgang to minutter etter at båten kom. Det kom et par andre passasjerer på som skulle mellom Hermansverk, den gamle hovedstaden i Sogn og Fjordane, og Sogndal. De neste bussene jeg tok hadde ikke spesiellt mange flere passasjerer, så det var ikke noe big deal å holde avstand.

Utsikt fra bussvinduet

En ting som er nesten helt sikkert er at nesten enhver busstur her medfører en eller flere ferjer. Disse er ofte svært korte og du rekker sjelden å kjøpe en kaffe og i de fleste tilfeller er det ikke en gang en kafè ombord på båten. Men du rekker å gå på toalettet under ferjeoverfarten, noe som kommer godt med, for bussene hadde nesten alltid et toalett som var avstengt og det er jo passe kjipt siden buss-turene gjerne tar noen timer her. Ferjeoverfartene er sånn sett en grei pause.

Sandane

Ellers kan buss-tilbudet virke sparsomt, men det er lagt opp til en rekke korrespondanser underveis. Blant annet på Skei, hvor bussene til og fra Sogndal, Førde, Nordfjordeid og Stryn møtes og det er helt vanlig å bytte buss i Sogn og Fjordane. Og det kan også ta ekstra lang tid når det legges inn en times pause i Sandane, som det ble på min tur mellom Sogndal og Stryn. Den samme bussen, men altså med en times pause før ferden gikk videre. Dermed fikk jeg jo anledning til å se Sandane!

Sandane

Sandane er nok et sted jeg aldri ville ha sett hadde ikke bussen hatt denne pausen. Det viste seg å være et trivelig sted med flotte omgivelser. Jeg var også imponert over å finne en trendy kaffebar, som ikke overraskende var svært populær. I det hele tatt virket Sandane som et mye større sted enn de drøyt 2000 menneskene som bor her skulle tilsi. Jeg fant til og med et kjøpesenter. Tettstedet ligger innerst i Gloppefjorden en arm av Nordfjord.

Sandane

Ellers kan du oppleve mangt på en buss-tur. Jeg så flere isbreer på mine turer, en haug med innsjøer der noen har skikkelig blått vann og ikke minst tallrike fjell og daler. Dyr ble det også en del av, noen av dem klarte til og med å stanse trafikken på europavei 39. For mer informasjon om buss i Sogn og Fjordane, sjekk Kringom.no. Mine bussturer ble foretatt i slutten av juli 2020.

Video:

Mer om: Norden - Les også Over Haukelifjell med masse snø

Alle bilder: Kyrre Dahl/erdetmulig.no - Følg bloggen på: FACEBOOK eller TWITTER