Haukeliekspressen går fra Nordsjøen til Østlandet, via imponerende fjorder og høye fjelloverganger. Det mest fascinerende denne gangen var den enorme mengden med snø som fortsatt lå på fjellet til tross for at denne turen ble foretatt i juli.

Haukeliekspressen

Bussturen startet på den lett forfalne terminalen i Haugesund, der man heldigvis har en åpen Narvesen-kiosk. Dermed fikk jeg kjøpt meg litt mat og drikke, kjekt å ha selv om Haukeliekspressen tar en middagspause ved Åmot kro i Vinje, omtrent halvveis. Denne dagen var vi såpass forsinket at det ble en svært kort pause og jeg skulle uansett videre med lokalbuss fra Åmot.

Ombord på Haukeliekspressen ved Haugesund

De første minuttene kjører vi gjennom Haugesund og forstedene, men det tar ikke så veldig lang tid før vi forlater tettbebyggelsen, som i all hovedsak er konsentrert langs kysten. Det var bare en håndfull passasjerer fra Haugesund, men det kom flere på underveis. I Aksdal plukket bussen opp noen pakker, så det er tydeligvis mulig å sende gods med bussen uten å kjøre med selv. Etter Aksdal blir det vesentlig lengre mellom husene og etter hvert er vi i noe som kan beskrives som klassisk Vestlands-natur.

Utsikt fra bussvinduet, nær Ølen

Det betyr at det er mye fjell og fjorder og veien slynger seg både bortover samt oppover og nedover dalene langs fjorder og innsjøer. Jeg ble litt overrasket når vi kom til Ølen, der det ligger plattformer tett innpå bebyggelsen. Forøvrig er Ølen et av få tettsteder denne bussen i det hele tatt passerer mellom Haugesund og Notodden. Det var også imponerende å kjøre langs Åkrafjorden. Jeg husker nemlig en kjøretur her i gamle dager, som var et mareritt, med trange veier der det knapt var plass til en personbil alene, tenk deg hvordan det var å møte et vogntog da.

Utsikt fra bussvinduet

Åkrafjorden var beryktet for å ta lang tid på grunn av dette, men nå er veien utbedret og du kan stort sett kjøre i 80 kilometer i timen. Ulempen er at mesteparten av veien er lagt i tunnel, så man ser ikke stort av den mektige naturen som omkranser Åkrafjorden Etterpå går det omtrent rett oppover, men også her er deler av veien lagt i tunnel. Bussen tar en lang stopp på Seljestad, for å vente på bussen fra Bergen og Odda. Etter Seljestad var det mer eller mindre fullt i bussen, men man må huske på at det i disse koronatider bare er lov med halvfull buss.

Haukelitunnelen var stengt

Det går mye opp og ned, for først må vi opp og gjennom Røldalstunnelen før veien nærmest stuper ned mot Røldal. På veien ned kjører vi gjennom en av få spiraltunneler på norske veier og det er overraskende mye folk å se i det som åpenbart er et vintersportssted. Etter Røldal går det rett opp igjen og vi nærmer oss Haukelifjell. Da begynner også utfordringene, for denne sommeren er det mye veiarbeid i dette området. Haukelitunnelen er stengt for all trafikk, slik at det er kolonnekjøring på den gamle veien på oversiden av fjellet. Imponerende utsikt til tonnevis med snø, men her kan man altså bare kjøre i en retning av gangen.

Utsikt fra bussvinduet, på gamleveien over Haukelitunnelen

Ikke lenge etter er det ny kolonnekjøring gjennom Vågslidtunnelen og etter det er vi allerede 30 minutter forsinket. Det begynte å bli litt krise, fordi det ville betydd at jeg mistet min buss til Rjukan i Åmot, og det er bare en av dem i døgnet! Men, etter en samtale med sjåføren fikk jeg vite at lokalbussen skal vente på meg og eventuellt andre som skal samme vei. Det var da enda godt, for det var enda flere veiarbeid gjennom Telemark. Omtrent annethvert minutt var det bråstopp i et eller annet lysanlegg og i Åmot var vi til slutt 45 minutter forsinket. Men, heldigvis var lokalbussen der fortsatt.

Utsikt fra bussvinduet, på gamleveien over Haukelitunnelen

For de som skulle videre til Oslo betød det at de i praksis ikke rakk å spise noe på Åmot kro, for middagspausen er bare på en halv time og bussen var allerede mer enn det forsinket. Selv satte jeg meg på en minibuss til Rjukan, der det også var 5 andre personer. Denne bussen går via Krossen og Rauland og dermed over enda en fjellovergang. Underveis har du utsikt over elegante Møsvatn og du kan se deler av Hardangervidda nasjonalpark. Jeg må innrømme at jeg synes disse minibussene er litt ukomfortable, men man kommer da fram. Hvordan det gikk videre med ekspressbussen og hvor mye forsinket den var i Oslo vet jeg ikke, men det er verdt å merke seg at den ikke lenger stopper i Bø og i stedet kjører E134 mellom Seljord og Notodden.

Utsikt fra bussvinduet

Det er ikke billig å kjøre buss i Norge, turen fra Haugesund til Åmot kostet 450 kroner og da var det over 100 kroner i tillegg for bussen til Rjukan. Men, Haukeliekspressen er den eneste fornuftige måten å komme seg fra Haugesund til Oslo og Østlandet uten å fly og det går minst to daglige avganger hver vei. Dette forandrer seg hele tiden i disse korona-tider, men før har det også gått nattbusser. Finn ut mer og kjøp billetter på Haukeliekspressen.no. Bussene er av helt ok standard, med ålreite seter og toalett ombord. Det var også mulig å lade mobilen underveis.

Videoer av turen

Mer om: Norden - Les også Busstur under og over sjøen

Alle bilder: Kyrre Dahl/erdetmulig.no - Følg bloggen på: FACEBOOK eller TWITTER