Lagt inn 03.01.2013 - Kyrre Dahl - i kategorien:
Reisemål
På min andre dag i Marrakesh fikk jeg sett litt mer av denne spesielle byen. Dagens mål var den sagnomsuste plassen Djeema-El-Fna, som er på Unescos verdensarvliste. Det er den plassen som ofte blir brukt i filmer der du ser slangetemmere med levende kobraer og alskens merkelige ting. Kan jeg få lov til å si at jeg var litt skuffet?
Nå skal det sies at jeg kom på helt feil tidspunkt av dagen. Midt på dagen var plassen relativ folketom og i grunnen ganske kjedelig og stygg. Jeg har hørt at det er mer fart på kveldene og det kan sikkert stemme, men jeg er ikke så glad i å fly rundt i fremmede byer på kveldstid. Dessuten på mitt lille besøk virket det som om alt handlet om å lure penger ut av turistene, noe som er greit nok, det er bare ikke min greie.
I området rundt Djeema-El-Fna finner man de berømte soukene, der man kan kjøpe alt mulig rart og hvor varene ligger like mye på gaten som de er inni butikken, i den grad det er mulig å se forskjell på inne og ute. Jeg så mange forskjellige varer til salgs, men siden jeg ikke var interessert i å handle noen ting, så ble det i grunnen ganske kjedelig i lengden det også.
Dersom du er interessert i å handle kan du sikkert finne mye rart og kanskje gjøre et røverkjøp, i hvert fall sies det så. Som sagt så kjøper jeg ingen ting, og siden man blir tilbudt ting hele tiden av innpåslitne selgere, så konkluderte jeg rett og slett med at dette er ikke noe for meg, og dro til den nyere delen av byen, der det ikke er like eksotisk, men også langt færre slitsomme selgere.
Nå skal det sies at trykket fra selgere og tiggere i gamlebyen i Marrakesh ikke var så ille som fryktet, og jeg føler meg mer trakassert på gata i Oslo. Her har jeg mer forståelse for det. Vi snakker om fattige mennesker som prøver å livnære seg. Så som jeg har nevnt før, det er greit nok, men jeg gidder likevel ikke kjøpe ting jeg ikke har bruk for, og jeg har mine tvil om de mest pågående selgerne er de som er mest i nød.
Den nye delen av Marrakesh er nesten som en kopi av Paris, men med arabisk innflytelse. Det er parker, boulevarder og butikker. Og ikke minst cafèer, de finner du overalt. Det er selvsagt uteservering overalt, selv om det i grunnen var litt småkaldt i skyggen. Og noen av cafèene er også veldig fine på innsiden:
I mitt første innlegg om Marrakesh skrev at jeg det som først slo meg var den voldsomme trafikken. Det gjelder fortsatt, men jeg må si at det neste som slår meg er vennligheten. Folk er så genuint hyggelige og vil gjerne hjelpe, og det er ikke for å lure meg for penger. Da tenker jeg ikke på tiggere og selgere i gamlebyen, men mer de vanlige menneskene i nybyen, og også servitørene på cafèene og folkene på hotellet. Jeg
har jo opplevd det før og det er hyggelig å kunne si det igjen: arabere er hyggelige mennesker.
GOD TUR!
Liker du denne bloggen? Oppdateringer får du på vår Facebook-side:
PERSONVERN: Erdetmulig.no drives av Radionytt.no. Vi samler ikke inn informasjon på våre sider. Vi bruker
imidlertid tredjeparts annonsører som kan legge igjen en cookie på din datamaskin. Vi har bevisst valgt bort personifisert reklame. Admin